Egguttak
Hadde egguttak i formiddag. Det var ganske tøft, så har ikke orket å skrive noe om det før nå.
Jeg møtte fastende på klinikken en time før avtalen min, og allerede da var jeg kjempenervøs. Fikk to smertestillende og en angstdempende tablett, og det hjalp bittelitt - hadde i alle fall ikke fullt så mye hjertebank som da jeg kom. De ga meg ikke angstdempende fordi jeg var stresset, altså, tror de gir det til alle - medisinen bidrar også til at musklene slapper av, så inngrepet blir enklere å gjennomføre.
Men satt i alle fall i nesten en time på venterommet og grudde meg, før jeg ble hentet av en veldig hyggelig sykepleier. Da var jeg så nervøs at jeg umiddelbart begynte å gråte. Hun var supersøt, forklarte meg alt som skulle skje og var veldig betryggende. Hun satte en veneflon, og ga meg Fentanyl, som gjorde meg svimmel og enda mer gråtete. Hun advarte meg på forhånd om at mange som gråter gråter enda mer av Fentanyl, så de var nok vant til det, heldigvis.
Så kom legen og forklarte hva som skulle skje. Han tittet på eggstokkene på ultralyd før han satte bedøvelsen. Siden eggstokkene lå litt høyt oppe måtte det komme en tilsykepleier inn og dytte på utsiden av magen min for at eggstokkene skulle komme langt nok ned til at han fikk tak i dem. Det var i og for seg ikke noe ubehagelig, men det gjorde jo at det var tre mennesker rundt meg i rommet, så det ble litt klaustrofobisk.
Legen ga meg bedøvelse, det stakk og sprengte litt, men jeg pustet meg gjennom det og det gikk fort over. Så begynte han å hente ut egg. Det gikk ganske greit på den ene siden, kjente ikke så mye, med på den andre siden var det ganske vondt. Jeg kunne se både det labratoriet så i mikroskopene sine, og det legen så på ultralyd på to skjermer oppe på veggen. Jeg hadde gledet meg til å følge med på skjermene, men var så utafor og "dopa" at jeg ikke fikk med meg spesielt mye. Men på et tidspunkt viste sykepleieren meg at embryologien hadde funnet et egg, det var et rørende øyeblikk.
Etter uttaket ble jeg fulgt inn på et hvilerom med en slags sittestol der jeg fikk en varmepute på magen og et teppe over bena. I tillegg fikk jeg 2 knekkebrød med syltetøy som jeg slukte ned - var jo så sulten. Så sluknet jeg faktisk, tror jeg sov i over en time før jeg våknet av at jeg måtte på do. Etter det tok jeg en taxi hjem og sov i et par timer til. Jeg var helt utmattet av alle medisinene, og smertene, og alle følelsene. Resten av dagen har formen vært rimelig laber. Jeg har ligget i senga med en varmeflaske på magen og sett på serier. Det å pakke varmeflaske er det beste tipset jeg har fått i denne IVF-prosessen, den hjelper virkelig (selv om det er litt slitsomt med varmeflaske på magen nå midt på sommeren.
Det vanskeligste var at jeg dessverre bare fikk ut 5 egg. Er veldig, veldig skuffet for det, trodde jeg hadde mange store eggposer og lå mye bedre an. Men legen sa at jeg bare hadde 10 eggposer, og 4 av dem var for små, så fra de 6 som var passe store fikk han 5 egg. Jeg hadde trodd av jeg skulle få hvertfall 7-8 egg, jeg trodde jo jeg hadde 12-14 eggposer. Jeg har sett for meg masse masse egg på frys. Nå er jeg så bekymret nå for at jeg starter med dårlige odds, at det betyr at eggene er dårlige og ikke vil befruktes. Håper på i alle fall 3 befruktede egg i morgen!
Akkurat nå ligger de fem små eggene alene i en skål et helt annet sted og bestemmer seg for om de vil la seg befrukte. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte med dem og følge med på hvordan de har det! Og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å øke sjansene deres. Er SÅ spent på å høre fra embryologen i morgen!
Jeg møtte fastende på klinikken en time før avtalen min, og allerede da var jeg kjempenervøs. Fikk to smertestillende og en angstdempende tablett, og det hjalp bittelitt - hadde i alle fall ikke fullt så mye hjertebank som da jeg kom. De ga meg ikke angstdempende fordi jeg var stresset, altså, tror de gir det til alle - medisinen bidrar også til at musklene slapper av, så inngrepet blir enklere å gjennomføre.
Men satt i alle fall i nesten en time på venterommet og grudde meg, før jeg ble hentet av en veldig hyggelig sykepleier. Da var jeg så nervøs at jeg umiddelbart begynte å gråte. Hun var supersøt, forklarte meg alt som skulle skje og var veldig betryggende. Hun satte en veneflon, og ga meg Fentanyl, som gjorde meg svimmel og enda mer gråtete. Hun advarte meg på forhånd om at mange som gråter gråter enda mer av Fentanyl, så de var nok vant til det, heldigvis.
Så kom legen og forklarte hva som skulle skje. Han tittet på eggstokkene på ultralyd før han satte bedøvelsen. Siden eggstokkene lå litt høyt oppe måtte det komme en tilsykepleier inn og dytte på utsiden av magen min for at eggstokkene skulle komme langt nok ned til at han fikk tak i dem. Det var i og for seg ikke noe ubehagelig, men det gjorde jo at det var tre mennesker rundt meg i rommet, så det ble litt klaustrofobisk.
Legen ga meg bedøvelse, det stakk og sprengte litt, men jeg pustet meg gjennom det og det gikk fort over. Så begynte han å hente ut egg. Det gikk ganske greit på den ene siden, kjente ikke så mye, med på den andre siden var det ganske vondt. Jeg kunne se både det labratoriet så i mikroskopene sine, og det legen så på ultralyd på to skjermer oppe på veggen. Jeg hadde gledet meg til å følge med på skjermene, men var så utafor og "dopa" at jeg ikke fikk med meg spesielt mye. Men på et tidspunkt viste sykepleieren meg at embryologien hadde funnet et egg, det var et rørende øyeblikk.
Etter uttaket ble jeg fulgt inn på et hvilerom med en slags sittestol der jeg fikk en varmepute på magen og et teppe over bena. I tillegg fikk jeg 2 knekkebrød med syltetøy som jeg slukte ned - var jo så sulten. Så sluknet jeg faktisk, tror jeg sov i over en time før jeg våknet av at jeg måtte på do. Etter det tok jeg en taxi hjem og sov i et par timer til. Jeg var helt utmattet av alle medisinene, og smertene, og alle følelsene. Resten av dagen har formen vært rimelig laber. Jeg har ligget i senga med en varmeflaske på magen og sett på serier. Det å pakke varmeflaske er det beste tipset jeg har fått i denne IVF-prosessen, den hjelper virkelig (selv om det er litt slitsomt med varmeflaske på magen nå midt på sommeren.
Det vanskeligste var at jeg dessverre bare fikk ut 5 egg. Er veldig, veldig skuffet for det, trodde jeg hadde mange store eggposer og lå mye bedre an. Men legen sa at jeg bare hadde 10 eggposer, og 4 av dem var for små, så fra de 6 som var passe store fikk han 5 egg. Jeg hadde trodd av jeg skulle få hvertfall 7-8 egg, jeg trodde jo jeg hadde 12-14 eggposer. Jeg har sett for meg masse masse egg på frys. Nå er jeg så bekymret nå for at jeg starter med dårlige odds, at det betyr at eggene er dårlige og ikke vil befruktes. Håper på i alle fall 3 befruktede egg i morgen!
Akkurat nå ligger de fem små eggene alene i en skål et helt annet sted og bestemmer seg for om de vil la seg befrukte. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte med dem og følge med på hvordan de har det! Og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å øke sjansene deres. Er SÅ spent på å høre fra embryologen i morgen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar