Å glede seg til sprøyter

Dette kommer til å høres rart ut, men i de siste dagene har jeg merket at jeg gleder meg litt til å sette sprøytene - jeg skulle nesten ønske jeg tok dem oftere enn en gang om dagen. Jeg synes det er er rart at verden fortsetter som normalt, selv om jeg er midt i forsøket mitt. Jeg går på jobb hver dag, og gjør vanlige ting, og tenker på andre ting enn at jeg er i forsøk. På en måte føles det som at jeg burde tenke på forsøket hvert våkne sekund. Det er det som gjør at jeg gleder meg til å ta sprøyte - de gjør at det føles mer ekte, og at jeg gjør noe - jeg venter ikke bare på at kroppen skal gjøre seg klar.

© M.G.n. Marcell - Spring will soon arrive
Gjengitt under Creative Commons-lisens CC BY-NC-ND 2.0

En ting jeg faktisk tenker mye på i løpet av dagen er symptomer. Jeg har sovet litt dårlig de siste nettene - våkner tidlig og får ikke ordentlig sove igjen, ligger og halvsover til alarmen går. Så vidt jeg kan se fra pakningsvedlegget er ikke dårlig søvn en vanlig bivirkning, så jeg lurer på om jeg kanskje bare er spent? Dessuten har jeg hatt bittelitt vondt i hodet rett etter at jeg har satt sprøyten. Ikke sånn at det egentlig kan kalles hodepine, men bare en liten periode der jeg er litt mer bevisst på hodet mitt, på en måte. I går og i dag har jeg hatt en slags fornemmelse nederst i magen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, bare at noe kjennes annerledes ut. Jeg går jo så klart å kjenner veldig etter - håper det er eggstokkene som har begynt å gro store, fine eggposer. Har ikke merket noe til noen humørsvingninger, som jeg har hørt at mange har. Alt i alt synes jeg faktisk disse hormongreiene går veldig bra - foreløpig i alle fall.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fortsatt gravid

Ultralyd

Jeg tok feil!