Bioteknologiloven
Når jeg sier at jeg skal "dra til Danmark" skjønner alle at det betyr at jeg vil bli selvvalgt alenemor ved hjelp av donor. Men er det ikke litt rart at Danmark har blitt synonymt med donorsæd for enslige? Hvorfor kan vi ikke bare kan gjøre det i Norge?
Ensliges adgang til å får fertilitetsbehandling reguleres av bioteknologiloven. Her står det
I 2018 stemte Stortinget over foreslåtte endringer i bioteknologiloven. Alle representantene stemte fritt, og det ble flertall for at enslige skulle få rett til assistert befruktning, på lik linje med par1. Men en lovendring er en lang prosess, og den første avstemningen er bare et signal til regjeringen om hvilke endringer Stortinget ønsker. Etter den første avstemningen i 2018 ble saken sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, som skrev et lovforslag. Dette lovforslaget måtte deretter på høring, før Stortinget kan stemme over endringene.
Mens denne prosessen gikk sin gang skjedde det endringer i regjeringen - KrF ble et regjeringsparti, og i Granavolden-plattformen skrev de at "Regjeringen vil ikke gjøre endringer i bioteknologiloven, med mindre de fire partiene er enige om det". Det er ingen hemmelighet at KrF ikke ønsker assistert befruktning for enslige, og dermed kunne hverken Høyre, FrP eller Venstre stemme for dette når bioteknologiloven etterhvert skulle behandles i Stortinget.
Saken virket dermed tapt for denne omgang. Ingen kan imidlertid beskylde Erna Solbergs regjering for å være stabil og forutsigbar, og i januar i år trakk FrP seg ut av regjeringen. Nå stiller saken seg plutselig annerledes, fordi FrP ikke lenger er bundet av Granavolden-platformen. De kan dermed stemme for assistert befruktning for enslige når lovendringene behandles i Stortinget i vår. Fordi loven allerede var behandlet i departementet måtte det leveres et endringsforslag når saken var oppe i Stortinget, og det lovet FrP å gjøre2.
For å få flertall for en lovendring på Stortinget må 85 representanter stemme for endringen. Mange av partiene lar representantene stemme fritt i samvittighetsspørsmål, noe som betyr at det ikke er sikkert at alle representantene i et partis Stortingsgruppe vil stemme det samme. Det gjorde det litt vanskelig å forutsi hvor mange stemmer endringsforslaget ville få.
Vi vet at Høyre, Venstre og Krf vil stemme mot - de er nemlig fortsatt bundet av Granavolden-plattformen. Til sammen har regjeringen 61 representanter. Senterpartiet sine 19 representater stemmer sannsynligvis også mot, så med dem er vi oppe i 80 mot-stemmer. Det vil si at 4 andre representanter kan stemme mot, og forslaget vil fortsatt få flertall.
Miljøpartiet De Grønne har programfestet ja til eggdonasjon, men ikke til assistert befruktning for enslige. Une Aina Bastholm har imidlertid sagt til Dagsavisen at det er mest sannsynlig at de stemmer for3. Rødt skriver på nettsidene sine (under punktet om eggdonasjon, av en eller annen grunn) at "assistert befruktning ikke kan forbeholdes par"4.
Da gjenstår de tre største, og dermed viktigste, partiene: AP, FrP og SV. 7.mai annonserte de at de har inngått et forlik, der de blant annet vil gå inn for å tillate assistert befruktning for enslige5. Dermed ser det virkelig veldig lovende ut!
Hva skjer nå?
Mange fikk nok inntrykk av at bioteknologiloven allerede er vedtatt, men det er den fortsatt ikke. Lovforslaget er behandlet i helse- og omsorgskomiteen. Her kan du lese hva de har skrevet om assistert befruktning for enslige (scroll ned til punkt 2.1.4).
Saken må behandles i Stortinget to ganger før den blir lov. Dato for første behandling var i utgangspunktet satt til 23.april. Nå er imidlertid saken utsatt, fordi regjeringen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet se på saken på nytt, tatt i betraktning at det nå kan bli endringer som ikke var mulige da departementet behandlet saken første gang6. Siden Helse- og omsorgsdepartementet er litt opptatt med korona for tiden så er det vanskelig å si hundre prosent sikkert når saken skal behandles. Akkurat nå skriver Stortinget på sine nettsider at saken skal tas opp 26.mai7, men vi får se hva som skjer. Noe av det som er mest spennende nå er jo spørsmålet: Hva åpner for enslige først? Norske klinikker eller danske grenser?
Et lite hjertesukk til slutt: Sammenblanding av eggdonasjon og assistert befruktning til enslige er det ikke bare Rødt som gjør. De fleste artikler jeg finner har eggdonasjon i overskriften og assistert befruktning for enslige nede i artikkelen, og mange av partiene blander det også sammen i nettsider og partiprogram. Det er ikke alltid så lett å finne ut om partiene støtter begge deler eller bare det ene. Hva kommer det av? Er eggdonasjon så mye mer politisk interessant enn assistert befruktning for enslige?
Kilder:
1 Bioteknologirådet
2 Dagbladet
3 Dagsavisen
4 Rødt.no
5 NRK.no
6 Aftenposten
7 Stortinget.no
Ensliges adgang til å får fertilitetsbehandling reguleres av bioteknologiloven. Her står det
§ 2-2.Krav til samlivsformLoven har vært uendret siden 2005, og er mer konservativ enn våre naboland. Nå er vi imidlertid inne i spennende tider. Bioteknologiloven skal behandles på nytt i Stortinget, og for oss som ønsker at assistert befruktning skal bli tillat for enslige i Norge har det vært en mildt sagt nervepirrende prosess.
Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.
 |
| © Bill Dickinson - Laboratory Science Gjengitt under Creative Commons-lisens CC BY-NC-ND 2.0 |
Mens denne prosessen gikk sin gang skjedde det endringer i regjeringen - KrF ble et regjeringsparti, og i Granavolden-plattformen skrev de at "Regjeringen vil ikke gjøre endringer i bioteknologiloven, med mindre de fire partiene er enige om det". Det er ingen hemmelighet at KrF ikke ønsker assistert befruktning for enslige, og dermed kunne hverken Høyre, FrP eller Venstre stemme for dette når bioteknologiloven etterhvert skulle behandles i Stortinget.
Saken virket dermed tapt for denne omgang. Ingen kan imidlertid beskylde Erna Solbergs regjering for å være stabil og forutsigbar, og i januar i år trakk FrP seg ut av regjeringen. Nå stiller saken seg plutselig annerledes, fordi FrP ikke lenger er bundet av Granavolden-platformen. De kan dermed stemme for assistert befruktning for enslige når lovendringene behandles i Stortinget i vår. Fordi loven allerede var behandlet i departementet måtte det leveres et endringsforslag når saken var oppe i Stortinget, og det lovet FrP å gjøre2.
For å få flertall for en lovendring på Stortinget må 85 representanter stemme for endringen. Mange av partiene lar representantene stemme fritt i samvittighetsspørsmål, noe som betyr at det ikke er sikkert at alle representantene i et partis Stortingsgruppe vil stemme det samme. Det gjorde det litt vanskelig å forutsi hvor mange stemmer endringsforslaget ville få.
Vi vet at Høyre, Venstre og Krf vil stemme mot - de er nemlig fortsatt bundet av Granavolden-plattformen. Til sammen har regjeringen 61 representanter. Senterpartiet sine 19 representater stemmer sannsynligvis også mot, så med dem er vi oppe i 80 mot-stemmer. Det vil si at 4 andre representanter kan stemme mot, og forslaget vil fortsatt få flertall.
Miljøpartiet De Grønne har programfestet ja til eggdonasjon, men ikke til assistert befruktning for enslige. Une Aina Bastholm har imidlertid sagt til Dagsavisen at det er mest sannsynlig at de stemmer for3. Rødt skriver på nettsidene sine (under punktet om eggdonasjon, av en eller annen grunn) at "assistert befruktning ikke kan forbeholdes par"4.
Da gjenstår de tre største, og dermed viktigste, partiene: AP, FrP og SV. 7.mai annonserte de at de har inngått et forlik, der de blant annet vil gå inn for å tillate assistert befruktning for enslige5. Dermed ser det virkelig veldig lovende ut!
 |
| © wp paarz - Gavel Gjengitt under Creative Commons-lisens CC BY-SA 2.0 |
Mange fikk nok inntrykk av at bioteknologiloven allerede er vedtatt, men det er den fortsatt ikke. Lovforslaget er behandlet i helse- og omsorgskomiteen. Her kan du lese hva de har skrevet om assistert befruktning for enslige (scroll ned til punkt 2.1.4).
Saken må behandles i Stortinget to ganger før den blir lov. Dato for første behandling var i utgangspunktet satt til 23.april. Nå er imidlertid saken utsatt, fordi regjeringen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet se på saken på nytt, tatt i betraktning at det nå kan bli endringer som ikke var mulige da departementet behandlet saken første gang6. Siden Helse- og omsorgsdepartementet er litt opptatt med korona for tiden så er det vanskelig å si hundre prosent sikkert når saken skal behandles. Akkurat nå skriver Stortinget på sine nettsider at saken skal tas opp 26.mai7, men vi får se hva som skjer. Noe av det som er mest spennende nå er jo spørsmålet: Hva åpner for enslige først? Norske klinikker eller danske grenser?
Et lite hjertesukk til slutt: Sammenblanding av eggdonasjon og assistert befruktning til enslige er det ikke bare Rødt som gjør. De fleste artikler jeg finner har eggdonasjon i overskriften og assistert befruktning for enslige nede i artikkelen, og mange av partiene blander det også sammen i nettsider og partiprogram. Det er ikke alltid så lett å finne ut om partiene støtter begge deler eller bare det ene. Hva kommer det av? Er eggdonasjon så mye mer politisk interessant enn assistert befruktning for enslige?
Kilder:
1 Bioteknologirådet
2 Dagbladet
3 Dagsavisen
4 Rødt.no
5 NRK.no
6 Aftenposten
7 Stortinget.no
Kommentarer
Legg inn en kommentar